Language: NOR | ENG
2020/2021

2MMA5101-2 Matematikk 1, emne 2: Funksjoner, geometri og måling

Læringsutbytte

Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har dybdekunnskap i matematikken knyttet til læreplanens hovedområder Funksjoner, Geometri og Måling for trinnene 5-10
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold, spesielt knyttet til læreplanens hovedområder Funksjoner, Geometri og Måling, på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
  • kunnskap om ulike representasjoner og betydningen som bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
  • har kunnskap om lærings- og utviklingsprosesser knyttet til læreplanens hovedområder Funksjoner, Geometri og Måling, og tilrettelegging for elevers deltakelse i slike prosesser med varierte arbeidsformer og bruk ulike læremidler, herunder digitale
  • har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse, og hvordan regning er en grunnleggende ferdighet i alle skolefag og i hverdags- og arbeidsliv

Ferdigheter      

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning med særlig vekt på læreplanens hovedområder Funksjoner, Geometri og Måling for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
  • kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse eksemplifisert ved læreplanens hovedområder Funksjoner, Geometri og Måling, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger tilpasset den enkelte elev

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Innhold

 

  • Faglige og fagdidaktiske perspektiv knyttet til fagområdene
    • Funksjoner
      • Koordinatsystemet
      • Funksjonsbegrepet og dets historie
      • Proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet
      • Lineære funksjoner, annengradsfunksjoner og polynomfunksjoner av grad tre og høyere
      • Eksponentialfunksjoner
      • Matematisk modellering
    • Geometri og måling
      • Plane- og tredimensjonale geometriske figurer
      • Lengde, areal, volum og tid
      • Måling og måleusikkerhet
      • Konstruksjon – med passer og linjal og med digitale verktøy
      • Formlikhet og kongruens
      • Symmetri
    • Algebraisk tenkning
  • Arbeidsformer og metoder i matematikkundervisning sett fra et elev- og lærerperspektiv med vekt på temaene funksjoner, geometri og måling
  • Vurdering for og av læring i matematikk, kartleggingsverktøy og problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring med særlig vekt på temaene funksjoner, geometri og måling
  • Begrepet matematisk kompetanse
  • Grunnleggende ferdigheter i matematikk
  • Regning som grunnleggende ferdighet og nasjonale prøver i regning
  • Norske læreplaner
    • Inngående arbeid med hovedområdene funksjoner, geometri og måling
    • Grunnleggende ferdigheter i matematikk og regning som grunnleggende ferdighet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen kan bestå av: individuelt arbeid, veiledning, arbeid i grupper, forelesninger, klasseundervisning, seminarer og omvendt undervisning. Det kan være aktuelt med ekskursjoner i løpet av studiet.

Ved oppstart av hvert semester blir det delt ut en semesterplan med beskrivelse av undervisningen det aktuelle semesteret. Det vil i tillegg bli utarbeidet arbeidsprogrammer for spesifiserte perioder med detaljert oversikt over organisering, aktuelt lesestoff, øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver.

Et nettbasert studiestøttesystem benyttes i undervisningen. Et utvalg av digitale/tekniske undervisningsverktøy vil bli brukt i kurset.

Praksis

Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor. Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.

Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges

  • Inntil tre innleveringsoppgaver
  • Deltakelse på seminarer og nettseminarer, nettstøtte, kurs, ekskursjoner og utedager som blir presisert i semesterplanene
  • 80% obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til semesterplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert.

Eksamen

Eksamen er todelt:

Del 1: Individuell skriftlig 4 timers eksamen (nasjonal deleksamen). Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter, og teller 1/3 av karakteren i Matematikk 1, emne 2.

Del 2: Individuell skriftlig 5 timers eksamen. Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter, og teller 2/3 av karakteren i Matematikk 1, emne 2.

Både del 1 og del 2 må være vurdert til bestått for at emnet skal vurderes til bestått.

Karakteren i Matematikk emne 2 teller 50% av endelig karakter i Matematikk 1 (30 sp)

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Del 1: I tråd med regler gitt for nasjonal deleksamen

Del 2:

•             Gjeldende læreplan for grunnskolen

•             8 A4-sider med håndskrevne notater

•             Kalkulator uten kommunikasjonsmulighet

•             PC til et utvalg av oppgavene