Language: NOR | ENG
2020/2021

JUS2004/1 Erstatningsrett

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har god kunnskap om betingelsene for erstatningsansvar, dvs. erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag og adekvat årsakssammenheng.
  • har god kunnskap om bilansvaret som ordning, med objektivt ansvar og tvungen forsikring.
  • har god kunnskap om skadelidtes medvirkning, lempning, situasjoner med flere skadevoldere og regress.
  • har god kunnskap om reglene om tapsutmåling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd.
  • har kunnskap om erstatningsrettens nasjonale kilder.
  • har kunnskap om EMK og EØS rettslige kilder av betydning for erstatningsretten.

Ferdigheter

Studenten

  • kan identifisere og drøfte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag og adekvat årsakssammenheng.
  • kan analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper.
  • kan anvende erstatningsrettslige regler på praktiske situasjoner.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan drøfte juridiske spørsmål ut fra både lovfestede og ulovfestede rettskilder.
  • kan presentere og argumentere for egne juridiske analyser, vurderinger og konklusjoner.
  • kan tilegne seg nye kunnskaper av rettslig karakter.
  • har forståelse for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn.
  • har forståelse av forholdet mellom erstatning og forsikring for å finansiere skader.

Innhold

  • Erstatningsretten omhandler reglene for erstatningsansvar når skade er voldt utenfor kontrakt. Utgangspunktet i norsk rett er at den som lider skade selv må bære tapet. I erstatningsretten behandles det rettslige grunnlaget for at tapet skal veltes fra skadelidte over på skadevolder.
  • Fagområdet regulerer således forholdet mellom en som volder skade (skadevolder), og den som rammes av skaden (skadelidte).
  • Hovedspørsmålet er når den skadelidte kan kreve sitt tap erstattet av en ansvarlig skadevolder. Dette reiser igjen to spørsmål, som begge reguleres av erstatningsretten. Det første spørsmålet er hvilke vilkår som må være oppfylt for at skadevolder skal bli erstatningspliktig overfor skadelidte. Og forutsatt at vilkårene for erstatningsansvar foreligger: hvor mye skal skadevolder betale til skadelidte. Erstatningsretten omhandler altså både vilkårene for erstatningsansvar og utmålingen (beregning) av erstatningen.
  • For at skadevolder skal bli erstatningsansvarlig oppstilles tre hovedvilkår: Det må foreligge en erstatningsrettslig relevant skade, det må påvises et ansvarsgrunnlag og det må foreligge adekvat årsakssammenheng mellom skaden og ansvarsgrunnlaget.
  • Fastsettelsen av erstatningsrettslig relevant skade forutsetter at vi tar stilling til om skaden utgjør et økonomisk eller ideelt tap, om skaden har rammet en vernet interesse, og om skadelidte inngår i personkretsen som har en vernet interesse (vernet skadelidt).
  • Videre må det påvises et ansvarsgrunnlag som både utpeker et ansvarssubjekt og en ansvarsbetingende risiko. Hovedvekten i faget er lagt på de ulovfestede ansvarsgrunnlagene culpa og objektivt ansvar. Vurderingstemaene her går igjen i forskjellige lovfestede ansvarsformer. Av disse omfatter læringskravene blant annet bilansvaret, som illustrerer forbindelsene til forsikringsretten, og arbeidsgivers ansvar for ansattes handlinger.
  • Spørsmålet om årsakssammenheng er todelt: Er det årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den erstatningsrettslig relevant skaden, og hvilke begrensninger må oppstilles i ansvarets utstrekning (adekvans).
  • Også skadelidtes forhold kan få betydning for ansvarsspørsmålet. Skadelidtes forhold kan påvirke både fastleggelsen av om grunnvilkårene for skadevolders erstatningsansvar er oppfylt, virke ansvarsbefriende, få betydning for ansvarsfordelingen mellom skadevolder og skadelidte, samt ha betydning for spørsmålet om lemping.
  • Når vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt, blir spørsmålet hvordan erstatningen skal utmåles. Erstatningsutmålingen omhandler erstatningskravets innhold. Utgangspunktet er at det skal ytes full erstatning, og at det er skadelidtes individuelle tap som skal dekkes. Sentralt står også prinsippet om fradrag for fordel og skadelidtes tapsbegrensingsplikt. Skadelidtes forhold har således stor betydning i tapsutmålingen.

Arbeids- og undervisningsformer

  • Selvstudium
  • Forelesninger
  • Emne- og skriveseminar
  • Oppgaveseminar
  • Gruppearbeid
  • Obligatorisk innlevering
  • Veiledning

Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges

1 arbeidskrav:

Innlevering av individuell besvarelse av en oppgave som i omfang tilsvarer eksamen i emnet. Denne oppgaven må leveres inn og bli godkjent for at studenten skal kunne framstille seg for eksamen.

Eksamen

6 timers individuell, skriftlig skoleeksamen.

Eksamen kan være av praktisk eller teoretisk art, men slik at det alltid skal gis en praktisk oppgave.

Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Lovsamling, lov- forskrifts- og konvensjonstekster, godkjent domssamling utarbeidet av HINN og rettskrivningsordbøker. Det er begrenset adgang til å gjøre egne antegnelser i hjelpemidlene. Emneansvarlig kan særskilt tillate andre hjelpemidler.