Language: NOR | ENG
2020/2021

JUS1007/2 Examen Philosophicum for jurister

Læringsutbytte

Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om tolkning av språklige formuleringer.
  • har kunnskap om definisjonstyper og kravene som stilles til disse.
  • har kunnskap om deskriptive argumenter og evalueringen av denne argumentstypen.
  • har kunnskap om normative argumenter og evalueringen av denne argumentstypen
  • har kunnskap om sentrale filosofiske posisjoner og argumenter, fra antikken til i dag, innenfor følgende områder
    • Etikk (hvordan vi bør leve)
    • Politikk (statens hensikt og moralske grunnlag)
    • Metafysikk (hva som er verdens grunnleggende bestanddeler)
    • Epistemologi (hvilke kilder mennesket har til kunnskap om verden)
  • har kunnskap om fremveksten av den moderne vitenskap.
  • har kunnskap om oppbygning og krav som stilles til akademiske tekster.

Ferdigheter

Studenten

  • kan formulere og begrunne språklige tolkninger.
  • kan formulere og evaluere deskriptive og normative definisjoner.
  • kan identifisere, re-formulere og kartlegge deskriptiv og normativ argumentasjon.
  • kan skriftlig diskutere filosofiske teorier og argumenter.
  • kan skrive argumenterende essay.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan kritisk og selvstendig lese filosofiske tekster som er relevant for deres fagdisiplin.
  • kan kritisk og selvstendig forholde seg til tekster som er enten uklare, og/eller bruker definisjoner og/eller argumenterer.
  • kan selvstendig utforme en argumenterende tekst.

Innhold

Examen Philosophicum for jurister er sammen med Examen Facultatum for jurister allmenndannende innføringsemner i følgende temaer: språk og argumentasjon; filosofiens historie med spesiell vekt på moral- og politisk filosofi; kontemporær rettsfilosofi; vitenskapsfilosofi.

Examen philosophicum gir en innføring i språk og argumentasjonsteori samt filosofi- og vitenskaps historie med spesiell vekt på moral- og politisk filosofi. Ex Phil belyser spesielt grunnleggende ferdigheter innen forståelse av språk og argumentasjon, og rettens og den juridiske tenkemåtes filosofiske bakgrunn samt den filosofiske bakgrunnen til vitenskaplige spørsmål og aktiviteter som har preget den vestlige kulturen siden antikken. 

Examen philosophicum er delt i to deler:

  1. Språk og argumentasjon hvor det legges vekt på tolkning, definisjoner og argumentasjonslære.
  2. En omfattende del som er en innføring i grunnleggende filosofiske emner fra antikken til i dag.

Arbeids- og undervisningsformer

Gjennom å følge forelesninger, delta i seminarer og veiledninger, samt levere inn skriftlige arbeider og selv studium utvikler studenten både analytiske og kritiske evner samtidig som studenten både får generell kunnskap om emnets temaer og  fordypninger på enkelte områder. Det legges vekt på skriftlige arbeider og student deltagelse i forelesninger og seminarer for at studentens individuelle kunnskaper og evner skal utvikles.

Den allmenne språk- og argumentasjonsteorien krever ferdighetstrening, og det vil derfor bli vektlagt konkrete og praktiske oppgaver om dette.

Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges

Emnet omfatter fire obligatoriske arbeidskrav som sammen gir eksamensrett:

  • Essay innen en nærmere angitt filosofihistorisk  problemstilling.
  • Oppgavebesvarelse innen språk og argumentasjon.
  • Gjennomført digital læringssti i språk og argumentasjon.
  • Flervalgsprøve i filosofihistorie (minst 12 av 20 spørsmål må være korrekt besvart).

De skriftlige arbeidskravene utvikler studentens dybdekunnskap om ulike temaer fra emnet og øver studentens analytiske og kritiske evner. Flervalgsprøven garanterer studentens breddekunnskap. Alle fire arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. 

Eksamen

Hjemmeeksamen over 4 arbeidsdager.

Ved oppstart av eksamen vil studenten få beskjed om at det innleverte arbeidskravet i filosofihistorie og det innleverte arbeidskravet i språk og argumentasjon skal revideres og leveres som eksamen i form av to essayer.  Til eksamen kan det bli stilt tilleggsspørsmål, eller krav, som vil gjelde for eksamensinnleveringen og som ikke gjaldt for arbeidskravet. Det blir gitt en samlet karakter på eksamensmappen. Bestått eksamen krever at både filosofihistoriedelen og språk- og argumentasjonsdelen hver for seg bedømmes som bestått.

Ved gjentak av eksamen må studentene forholde seg til gjeldende eksamensoppgave, og det er ikke sikkert at tidligere arbeidskrav er relevante for denne. Studentene må derfor påregne å skrive nye tekster i forbindelse med eksamen. Tekstene leveres som eksamensbesvarelse, og skal ikke godkjennes som arbeidskrav på forhånd.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Ingen.