Language: NOR | ENG
2019/2020

BUK4009 Praksisnær forskning og utviklingsarbeid

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg følgende kompetanse:

Kunnskap

  • Viten om hvordan praksiser avgrenses og undersøkes vitenskapelig
  • Viten om profesjoner og profesjonenes praksis
  • Viten om hvordan forskning i samarbeid med brukere/praktikere/interessenter etableres og utvikles
  • Viten om forskningsetiske prinsipper for deltakerorientert og praksisnær forskning
  • Viten om FoU-arbeidets teori og praksis
  • Viten om forskningspolitiske føringer for flerfaglig og samfunnsrettet forskning

Ferdigheter

  • Evne til å bygge tillit i relasjoner til parter og interessenter i FoU-prosjekter
  • Trygghet i å generere data og refleksjoner i samarbeid med deltakere i forskningsprosjekt
  • Evne til å analysere komplekse data fra sammensatte undersøkelseskontekster
  • Evne til framstilling av FoU-arbeidet

Generell kompetanse

  • Mot til å samarbeide med folk med sammensatte interesser og verdier i ulike organisasjoner og institusjoner
  • Empati med deltakernes interesser og synspunkter
  • Ydmykhet for praktikere og deltakeres stemme i FoU-arbeid
  • Evne til å reflektere over egen forskningsposisjon

Innhold

Emnet er akkreditert under to PhD-program ved HINN: INTOP og BUK. Kurset er obligatorisk for deltakere tatt opp på høgskolens førstelektorprogram.

Praksisnær forskning er en tilnærming der man studerer utøvere og den utøvede praksis i sin sammenheng. Sammenhengen kan være i institusjonen, bedrift eller annen samfunnsmessig organisert virksomhet, der praktikere utøver en praksis eller profesjon. I høgskolens utdanningsfelt svarer dette til det profesjonsfeltet man utdanner til: reiseliv, skole, helseinstitusjoner, barnevernet, ingeniørbedriften, skogselskapet osv. Hensikten med å drive slik praksisnær forskning kan ha en ulik vekting, men kan både fokusere prosesser som kan forbedres i virksomhetens produksjon (undervisning, sykepleie, ingeniørkunst, programproduksjon osv.), eller styrke kvalifisering av de kandidater som høgskolene utdanner til for å mestre – eller videreutvikle de samme prosessene.

I de fleste tilfeller vil slik innsats være avhengig av at et FoU-arbeid initieres sammen med deltakerne, slik at deltakerne både blir dataprodusenter og medforskere. Dette fører med seg vitenskapsteoretiske spørsmål som har med etiske, kunnskapsteoretiske og metodiske implikasjoner av at datainnsamling og fortolkninger av dem foregår i et samvirke, og med hensikt om å styrke deltakernes posisjoner.

Emnet bygger på teorier om praksis og deres teorier, især på teorier om aksjonsforskning og aksjonslæring. Disse teoriene utgjør grunnlaget for å lære hvordan praksisnær forskning kan ledes videre for å utvikle praksis og/eller forbedre egen virksomhet. Emnets kunnskapsbasis er både fundert i teoretisk innsikt og praktisk ferdighet i å initiere og lede konkrete innovasjonsprosesser. Emnet vil ha elementer av vitenskapsteori, prosjektledelse, dataanalyse, dokumentasjon og validering.

Mål:

Emnets mål er å utvikle deltakernes evne til å initiere, lede, sluttføre og publisere fra praksisnære forskningsprosjekter. Det betyr at deltakerne tilegner seg en utvidet rolle som forsker, som integrerer initiering, tillitsbygging, med undersøkelse, veiledning og støtte til målrettede utviklingsprosesser som er dokumenterbare og refleksive. Utviklingsprosessene kan være knyttet til undervisningsoppgaver, utvikling av studier, av arbeidsmiljø, forskning, til samarbeid med eksterne parter og til andre innovasjonsprosesser.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet består av tre samlinger à to dager og en øvingsdag, samt en dag for oppsummering og dokumentasjon.

Første samling består av forelesninger og seminar om feltets teorier, prinsipper og posisjoner, samt at prinsippene for aksjonslæring og aksjonsforskning settes i en fruktbar sammenheng for praksisnær forskning. Forarbeidet består av å studere kurslitteraturen. Etterarbeidet etter første del består av å lage et refleksjonsnotat og et utkast til et lite FoU-prosjekt som skal utvikles til kursdokumentasjon. Skissen godkjennes av kursledelsen før en mer detaljert plan lages, og prosjektet gjennomføres.

Andre samling består av trening på kritiske faser i innsamling, vurdering av data, tolkning og refleksjon, samt utskriving av dokumentasjon. Forelesninger, seminar og øvelser vil bli benyttet til dette formålet. Forarbeidet består av lesing av kurslitteratur. Etterarbeidet består i å lage et refleksjonsnotat og sette FoU-prosjektet i verk.

Tredje samling er ikke obligatorisk og består i et fokusert kurs i kvantitativ forskningsmetode.

Fjerde samling er fokusert på feltets etikk og relasjonell aspekt. Forelesning og seminar vil benyttes. Deltakernes FoU prosjekter legges fram i plenum. Det utpekes opponenter til presentasjonene, både fra emnet og eksterne som innleder til diskusjonen. Forarbeidet består i lesing av kurslitteratur. Etterarbeidet består i skriving av refleksjonsnotat.

Emnet aksepterer ikke fravær.

Undervisningsspråk:

Undervisningen skjer hovedsaklig på skandinaviske språk og engelsk avhengig av foreleserens naturlige språk. Hvis det er deltakere som ikke bruker skandinaviske språk, kan engelsk benyttes som kursspråk.

Samlinger:

Samlingsdagene i 2019 er fastsatt til 6-7. mai, 26.-27. august og 2.-3. desember. Arbeidet mellom samlingene er viktig, og det rapporteres fra hver samling.

Pensum:

Bøker:

Coghlan, D. & Brannick, T. (2010) Doing action research in your own organization. London: Sage Publications (160 s.)

Hummelvoll, J.K, Andvig, E. & Lyberg, A. (red.) (2010) Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal akademisk (175 s.)

Kompendier:

Første samling:

Sørensen, Bjøm og Sørensen, Bjørg Aase (1995) Aksjonsforskning. i Eikeland, Olav & Finsrud, Henrik Dons (red): Forskning og handling. Søkelys på aksjonsforskning. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttets skriftserie i s. 5 5-80

Eikeland, Olav (2005): Pragmatisk vending — kunnskapsteoretisk møteplass. I Fossestøl, Knut og Eikeland, Olav (red): Nytt arbeidsliv — nye former for kunnskapsproduksjon. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet, s.23-30

Eikeland, Olav (2011) Aksjonsforskning som praksisforskning. I G. Bjørke, O. Eikeland & H. Jarning (red.): Ny Praksis – ny kunnskap, (s. 129-141). Oslo: ABM media

Askheim, Ole Petter og Borg, Marit (2010): Deltagerbasert forskning i psykisk helsearbeid — et bidrag til mer «brukbar» kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 7(2), 100-109

Aubert, Anne-Marie (2010): Profesjonell relasjonskompetanse kvalitetssikres gjennom anerkjennende kollegaveilending. I M. Brekke, og K. Søndenå (red): Veiledningskvalitet.  Oslo, Universitetsforlaget.

Støkken, Anne Marie: (2009) Partnerskap for bedre sosiale tjenester – en forskerrolle i endring?. I: H.C.Garmann Johnsen, A.Halvorsen & P.Repstad (red.): Å forske blant sine egne. Universitet og region – nærhet og uavhengighet (s. 86-108). Kristiansand: Høyskoleforlaget

Starrin, Bengt (2007) Empowerment som forskningsstrategi- Eksempelet deltakerbasert forskning— kan vi lære noe av Pippi Langstrømpe? I: Askheim, Ole-Petter og Starrin, Bengt (red.) Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.154-l64).

Gullestad, Marianne (1996) Hverdagsfilosofer, (kapittel 3: Mitt ståsted som antropolog). Oslo, Universitetsforlaget. (s.44-59)

Jørgensen, Sveinung, Skyttermoen, Torgeir & Løvold Syversen, Trine (2011) I pose og sekk? Mot en prakademisk utdanning i organisasjons- og ledelsesfag – et studieutviklingsprosjekt som ble «kronet med gull». I G. Bjørke, O. Eikeland & H. Jarning (red.): Ny Praksis – ny kunnskap, (s. 211-226). Oslo: ABM media

Willumsen, Elisabeth og Studsrød, Ingunn (2010) Høyere utdanning og praksisnær forskning i profesjonsutdanningene– et eksempel fra sosialt arbeid. Uniped, 33(1), 25–36

Bjørke, Gerd (2011) Utviklingsarbeid innafor førstelektor og dosentkompetanse. I G. Bjørke, O. Eikeland & H. Jarning (red.): Ny Praksis – ny kunnskap, (s. 27-37). Oslo: ABM media

I alt om lag 200 sider.

 

Andre samling:

Album, D (1996): Den nære fremmede observatør. I: D.Album: Nære fremmede. Pasientkulturen i sykehus, (s. 225-249). Oslo: Tano

Fangen, K.(2004): Analyse av observasjonsdata. I K.Fangen: Deltakende observasjon. (s.170-194). Oslo: Fagbokforlaget.

Fog, J. (1995) Samtalen som redskab II. I J.Fog: Med samtalen som udgangspunkt. Det kvalitative forskningsinterview. (s.78-94). København: Akademisk Forlag.

Grønmo, S. (1996): Forholdet mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger i samfunnsforskningen. I H.Holter & R.Kalleberg (red.): Kvalitative metoder i samfunnsforskning, (s.73-108). Oslo: Universitetsforlaget.

Guldvik, I. (2002) Troverdighet på prøve. Om gruppeintervju som metode for å produsere valide data for politiske diskurser. Tidsskrift for samfunnsforskning,43(1), 30-49.

Malterud, K. (2002) Kvalitative metoder i medisinsk forskning —forutsetninger, muligheter og begrensninger.  Tidsskrift for Norsk Lægeforening 122(25), 2468-72.

Malterud, Kirsti (2008): Vitenskapelighet. I K. Malterud: Kvalitative metoder i medisinsk forskning. 2.utg. (s. 19-29). Oslo: Universitetsforlaget.

Malterud, Kirsti (2008): Forskerens rolle gjennom forskningsprosessen. I K.Malterud: Kvalitative metoder i medisinsk forskning. 2.utg. (s. 43-52). Oslo: Universitetsforlaget.

Thagaard, Tove (2009): Personsentrerte analytiske tilnærminger. I T.Thagaard: Systematikk og innlevelse. 3.utg. (s. 147-169). Bergen: Fagbokforlaget.

Nygaard, L. P. (2008) Writing for scholars. Oslo:Universitetsforlaget, (sidene 45-57)

Jørgensen, S. (2010) Baklengs ut av fuglekassa. Norges barnevern. 87(2), s. 76-89

Blichfeldt, J.F. (2010) Om knowledge bases and maps of knowledge: Some quiddities on getting to know in contemporary higher education. Nordisk Pedagogikk, 37(4), 253-266

I alt 199 sider.

 

Tredje samling:

Rice, E.R. (2002) Beyond Scholarship Reconsidered: Toward an Enlarged Vision of the Scholarly Work of Faculty Members New Directions for Teaching & Learning; Issue 90, 7-18

Terman, F. E.(1998) A Brief History of Electrical Engineering Education Proceedings of the IEEE, 86(8), 1792-1800.

Haley, M. & Jenkins, A. (2008) Developing students as researchers. Escalatenews

Rose, L.R. (2009) Students as Researchers: A Framework for Using Action Research Principles to Improve Instruction International Journal of Teaching and Learning in Higher Education 20(2), 284-291

Brown, J.R. (1996) Subjectivity and Relationship in Research (kapittel 2) i J.R Brown, The I in Science(s.15-32). Oslo Scandinavian University press.

Nylenna, M. (2008) Publisere & presentere. Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. (sidene 39-46, 153-165, 224-234)

I alt 77 sider.

Eksamen

Etter fjerde samling legges FoU-dokumentasjonen fram som arbeidskrav. De tre refleksjonsnotatene syntetiseres i en refleksjonsdel. Det teoretiske eller empirisk utførte FoU-prosjektet beskrives enten gjennom en artikkel myntet på en publisering, som en rapport eller tilsvarende dokumentert FoU-arbeid.