Language: NOR | ENG
2018/2019

BUK4001 Vitenskapsteori og forskningsmetode

Læringsutbytte

Kunnskap 

Kurset skal gi doktorgradsstudenten kunnskap og kritisk reflekterende innsikt på høyt vitenskapelig nivå om vitenskapsteoretiske og forskningsetiske tilnærminger. Etter endt kurs skal deltakerne:

  • ha kunnskap om og innsikt i sentrale debatter om ontologiske og epistemologiske spørsmål,
  • ha utviklet en kritisk og reflektert forståelse av sentrale problemstillinger knyttet til vitenskapsteoretiske posisjoner som empirisme, positivisme, kritisk rasjonalisme, nyere analytisk vitenskapsteori, hermeneutikk, kritisk teori og kritisk realisme samt ha utviklet et grunnlag for å kunne vurdere forskningsetiske spørsmål,
  • ha utviklet et vitenskapsteoretisk og forskningsetisk grunnlag for arbeid med egen avhandling.

 

Ferdigheter

Kurset skal gi doktorgradsstudenten ferdigheter til å:

  • håndtere og utfordre sammensatte vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til egen forskning, og til vitenskap som samfunnsinstitusjon og praksis,
  • håndtere forskningsetiske spørsmål knyttet til arbeid med egen avhandling
  • formulere vitenskapsteoretiske problemstillinger knyttet til humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning
  • plassere eget prosjekt inn i et eller flere vitenskapsteoretiske paradigmer
  • diskutere vitenskapsteoretiske emner med forskere i fagfeltet og andre doktorgradsstudenter i eget og andres fagfelt
  • reflektere over forholdet mellom på den ene siden vitenskapsteori, på den annen side samfunnsvitenskap og humaniora som forsknings- og praksisfelt

 

Generell kompetanse

Etter gjennomført kurs skal doktorgradsstudenten ha kompetanse til å:

  • vurdere sitt avhandlingsarbeid i en vitenskapshistorisk og – filosofisk ramme(r) og se egne metodevalg ut fra relevante vitenskapsteoretiske posisjoner,
  • vurdere relasjonene mellom epistemologi, ontologi og forskningsmetoder samt hvordan ulike etiske forutsetninger og dilemma kan knyttes til samfunnsfaglig forskning,
  • identifisere vitenskapsteoretiske problemstillinger i egen og andres forskning og utøve sin forskning i tråd med relevant vitenskapsteori,
  • identifisere forskningsetiske problemstillinger i egen og andres forskning og utøve sin forskning med faglig integritet,
  • delta i debatter om vitenskapsteori innenfor fagområdet.

Disse læringsmålene henger nøye sammen. En bred orientering til vitenskapsteori og forskningsetikk vil være viktig for å bidra til å gi den enkelte et best mulig grunnlag for refleksjon over - og drøfting av - vitenskapsteoretisk tilnærming i egen avhandling.

Det gis rom for stor grad av fleksibilitet og valgmuligheter med hensyn til lesestoff og problemstillinger for arbeidet med essayet. Samtidig har kurset en kjerne som omfatter sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger.

Kvalitetsoppfølging:

Kursledelsen skal føre en kontinuerlig dialog om læreprosesser og måloppfylling. En skriftlig evaluering gjennomføres ved kursavslutningen i kombinasjon med en felles diskusjon med studenter og lærere om erfaringer med ulike sider ved kurset som framkommer.

Innhold

Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske posisjoner som empirisme og positivisme, kritisk rasjonalisme, fenomenologi, tradisjonen fra Wittgenstein, hermeneutikk, kritisk teori, kritisk realisme samt poststrukturalisme og postmodernisme. Sentrale debatter som tas opp er:

  • positivisme, Popper og Kuhn
  • vitenskapelige forklaringer og bekreftelser
  • fremskritt i vitenskapene
  • forståelse, fortolkninger og forklaringer i humaniora og samfunnsvitenskap.
  • den språklige vendingen i samfunnsvitenskapen (Habermas),
  • kritisk realisme i samfunnsvitenskapene
  • vitenskapenes og forskningens etikk, og fordommer i vitenskapene

 

Deltakerne skal altså fordype både i analytisk vitenskapsteori, samt kontinentalfilosofiske betraktninger rundt vitenskapene. Det legges vekt på både generell vitenskapsteori, samt humanioras og samfunnsvitenskapenes problematikker. Kurset inneholder også forskningsetisk refleksjon knyttet til de ulike vitenskapsteoretiske posisjonene.

Deltakerne skal sette seg inn i de ulike temaområdene gjennom å arbeide med gitte pensumtekster og forfatte et essay.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningssamling

Pensum

Bok/Book

Moses, J & Knutsen, T.L. (2012): Ways of Knowing: Competing Methodologies in Social and Political Research. 2nd ed. Basingstoke: Palgrave MacMillan. ISBN-10:0230360696 or ISBN- 13:978023036069 (ISBN depends on whether it is a hardcover edition or not) 

Artikler og bokkaptiler/Articles and chapters from books

Adil E. Shamoo & David B. Resnik (2009). Responsible Conduct of Research, second edition, Oxford: Oxford University Press. Chapters 2 & 8, pp. 14-38, 140-166.

Apel, Karl-Otto (1972): “The A Priori of Communication and the Foundation of the Humanities”, Man and World, 5, no. 1, February, pp. 3–37.

Bird, Alexander (2007). What is Scientific Progress? Noûs 41: 64–89.

Bleicher, Josef (1980): Contemporary Hermeneutics. Hermenutics as Method, Philosophy and Critique. London: Routledge and Kegan Paul, pp. 1-26, 108-116, 146-158, 217-232.

Davidson, Donald (1980): “Action, Reasons and Causes”, Essays on Action and Events. Oxford: Clarendon Press, pp. 3-19.

Dellsén,  Finnur     (2018). Four Accounts of Scientific Progress. Philosophy Compass, forthcoming.

Douglas, H. (2009). Science, Policy, and the Value Free Ideal. Pittsburgh: University of Pittsburgh Press. Chapter 4, pp 66-86.

Føllesdal, Dagfinn (1979):    «Hermeneutics    and   the    hypothetico-deductive   method», Dialectica, Vol. 33, No. 3-4, pp. 319-336.

Gadamer, Hans-Georg (2008): “The universality of the hermeneutic Problem” (translated by David E. Linge), Philosophical Hermeneutics. Berkeley etc: University of California Press, pp. 3-17.

Bradley, Gaylen (2005). Managing Competing Interests. In Francis L. Macrina (ed.), Scientific Integrity, Washington, DC: ASM Press, pp. 159-185.

Habermas, Jürgen (1985): “On Hermeneutics claim to Universality“ (translated by Jerry Dibble), Kurt Mueller-Vollmer (ed): The Hermeneutics Reader. Oxford: Basil Blackwell, pp. 294-319.

Hempel, C.G. (1966). Philosophy of Natural Science. Princeton: Prentice Hall. Chapter 2, pp. 193-208.

 

Intemann, K. 2005. Feminism, underdetermination, and values in science. Philosophy of Science 72: 1001-1012.

Laudan, Larry (1981). A problem-solving approach to scientific progress. In I. Hacking (ed.),

Scientific Revolutions, Oxford: Oxford University Press, pp. 144-155.

Lipton, Peter (2004). Inference to the Best Explanation, London: Routledge, pp. 55-70.

Longino, H. (1994). “Gender and Racial Biases in Scientific Research” in K. Shrader- Frechette, Ethics of Scientific Research. Lanham: Rowman and Littlefield, pp. 139-151.

Okasha, Samir (2015). Philosophy of Science: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. Chapter 5, pp. 71-88.

Popper,  Karl     (1963/1994): “Conjectures and Refutations”, in Popper: Conjectures and Refutations. London: Routledge & Kegan Paul, pp. 33-65.

Ricoeur, Paul (1981): “What is a Text? Explanation and Understanding”, Hermeneutics and the Human Sciences, (edited and translated by John B. Thompson). Cambridge: Cambridge University Press, pp. 145-164.

Shusterman, Richard (1992): “Beneath Interpretation“, Pragmatist Aesthetics. Oxford: Basil Blackwell, pp. 115-135.

Salmon, Wesley (1990). Scientific Explanation. In M. Salmon et al. (eds.), The Philosophy of Science, Indianapolis: Hackett, pp. 7-31.

Taylor, Charles (1985): “Interpretation and the Science of Man“, Philosophy and the Human Sciences. Philosophical Papers 2, Cambridge: Cambridge University Press, pp. 15-57.

Turnbull, Margaret (2017). Underdetermination in science: What it is and why we should care? Philosophy Compass, DOI: 10.1111/phc3.12475.

Von Wright, Georg Henrik (2007): “Humanism and the Humanities“, e-journal Philosophie der Psychologie, pp. 1-16.

 

Anbefalt ekstrapensum/Recommended additional reading:

 

Dellsén, Finnur (2016). Scientific Progress: Knowledge versus Understanding. Studies in History and Philosophy of Science 56: 72-83.

Kyle Stanford; P (2000). Refusing the Devil’s Bargain: What Kind of Underdetermination Should We Take Seriously? Philosophy of Science 68(3): S1-S3.

Kuhn, T.S. (1977). “Objectivity, Value Judgment, and Theory-Choice”, in his The Essential Tension: Selected Studies in the Scientific Tradition and Change. Chicago: University of Chicago Press, pp. 320-339.

Snævarr, Stefán (2017): Vitenskapsfilosofi for humanister. Oslo: Cappelen-Damm. ISBN 9 788202515799

Eksamen

Dokumentasjon med formell evaluering: Deltakerne utarbeider et vitenskapsteoretisk essay. Det kan gjerne være utformet med sikte på å inngå (helt eller delvis) i egen avhandling. I arbeidet med dette essayet gis det veiledning av vitenskapelig personale. Essayet vurderes med Bestått/Ikke bestått.

Dersom det vurderes til Ikke bestått, gis det anledning til å bearbeide essayet videre med sikte på godkjenning. Før bearbeidingen skal kandidaten gis tilbakemelding med vurdering av essayet.