2019/2020

1MAVITEN/1 Vitenskapsteori og forskningsmetode

Læringsutbytte

Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • Har inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet
  • Har inngående kunnskap om vitenskapelige metoder og deres teoretiske forankring
  • Har kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ metode og kan anvende denne for å vurdere vitenskapelig kvalitet.
  • Har avansert kunnskap om generaliseringsmuligheter og formidling av forskningsresultater
  • Har inngående kunnskap om begreper og distinksjoner som gjør det mulig å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og analytiske refleksjonsprosesser

Ferdigheter

Studenten

  • Kan vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt
  • Kan analysere og kritisk vurdere vitenskapelige studier og refleksjonsprosesser
  • Kan formidle et konsistent syn på kunnskap og begrunnelse

 Generell kompetanse

Studenten

  • Kan fremføre gode begrunnelser for valg av metoder i vitenskapelig arbeid 
  • Kan kritisk vurdere egne og andres resonnementer ut fra vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver

Innhold

I undervisningen presenteres ulike vitenskapelige metoder, og det forklares hvordan de kan anvendes i forskning og i profesjonelt arbeid. Etiske aspekter ved metodene belyses, og det legges spesiell vekt på å problematisere metodiske utfordringer i forskning på personer.

Undervisningen i forskningsmetode følges opp i seminarer, den relateres til de fagspesifikke områdene i masterprogrammet og den vinkles i stor grad opp mot studentenes arbeid med masteroppgaven.

I vitenskapsteorien knyttes undervisningen til grunnleggende forklaringsmodeller, menneske- og samfunnssyn og til diskusjonen mellom ulike former for vitenskaper. Sentrale temaer er grunnlaget for teorier om forståelse (hermeneutikk), forholdet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og motsetningen mellom ulike former for realisme og idealisme. Nyanseringer og mellomposisjoner vektlegges ved å knytte undervisningen til historiske og aktuelle vitenskapsteoretiske debatter.  Hovedvekten vil bli lagt på debattene innenfor samfunnsvitenskap, og spesielt på de som er relevante i forhold til fagområdene innenfor masterprogrammet.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene i emnet er en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og seminarer, i tillegg til det individuelle arbeidet. Det vil bli gitt veiledning individuelt og gruppevis i forbindelse med studentarbeidene.

Samlingsdatoer 2019/2020:

    • 1. samling: 2. - 4. september
    • 2. samling: 26. - 27. september
    • 3 samling: 21. - 22. oktober
    • 4. samling: 20. - 22. november

Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges

To arbeidskrav som skal leveres skriftlig og individuelt.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen om en vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk problemstilling. Oppgavetekstene bekjentgjøres ved emnets oppstart. Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.