2019/2020

AVM1002/1 Filmhistoriens sentrale verker

Læringsutbytte

Kunnskaper

  • Kandidaten har kunnskap om de sentrale filmenes betydning i filmhistorien.
  • Kandidaten har kunnskap om hvordan de aktuelle filmene kan forstås i lys av tiden de er laget i, det være seg kulturelt, politisk og teknologisk.
  • Kandidaten kan skille mellom filmenes ulike sjanger og estetiske uttrykk, og plassere dem i kultur- og stilhistorisk sammenheng.
  • Kandidaten kan reflektere over filmenes relevans i lyset av vår tids filmkunst og populærkultur.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan innhente relevante opplysninger om historiske filmer, analysere dem og anbringe dem i deres filmatiske, kulturelle og samfunnsmessige kontekst.
  • Kandidaten kan drøfte filmenes verdi og kontekstualisere dem i forhold til vår tids film- og TV-kultur.
  • Kandidaten kan peke på likheter og forskjeller mellom de ulike tradisjoner for henholdsvis film, TV-drama og dokumentarfilm.

Generell kompetanse

  • Kandidaten utviser et overblikk innen filmens historie og dens forbindelseslinjer til den allmenne kultur- og samfunnshistorie.
  • Kandidaten kan gjennom sine analytiske ferdigheter reflektere over verdien av den enkelte film i et både historisk og nåtidig perspektiv.
  • Kandidaten kan gi faglig funderte tilbakemeldinger på andres arbeid, og kan justere eget arbeid under veiledning.

Innhold

Å se film fra det 20. århundre gir oss innsikt i hva man til ulike tider har ansett som god underholdning, men også høyverdig kunst. Ved å fordype seg i filmhistoriens beste og mest representative verker kommer man på sporet av vår egen nære fortid. Formålet med emnet er å tilby basiskunnskap om filmhistoriens generelle trekk i især Europa, USA og Skandinavia, men også å undersøke de enkelte filmer i et bredere perspektiv. Hva kan vi lære om fortidens mennesker og samfunn gjennom filmene? Hvilken form for fornøyelse og hvilken type innsikt tilbyr for eksempel en «neorealistisk» film i forhold til en «Ny Bølge»-film? Hva er det mer presist ved disse sentrale verker som fortsatt gir oss store opplevelser?

For å svare på slike spørsmål er emnet tilrettelagt som en serie casestudier rundt én film. Felles for alle verker er at de har satt varige spor og er blitt referansefilmer for ulike epoker, fortellemåter, sjangre og stiltrender. Det legges vekt på å gå i dybden av enkeltverk og å diskutere disse gjennom sideblikk til andre kunstarter eller populærkultur. Hovedfokus ligger på den estetiske filmhistorien, men aspekter som har med filmhistoriens økonomiske, teknologiske og politiske aspekter å gjøre blir også inndradd. En elementær innføring i tekstanalyse utgjør en del av opplegget.

Filmhistoriens sentrale verker gjennomgås kronologisk og etter tematiske retningslinjer, idet det ofte gjøres konkrete sammenligner med vår tids filmer og TV-serier. Eksempler på de mer overordnede temaer for det enkelte casestudie kan være «Stumfilmer i skyggen av Første Verdenskrig», «Det subjektive filmspråk i 60-tallets kunstfilmer», «Steven Spielbergs betydning for New Hollywood» og «Fantasy som livsfilosofi fra Ringenes Herre til Game of Thrones». Mindre deler av undervisningen konsentrerer seg om betydningen av visse klassiske dramaserier i TV samt dokumentarfilmens særlige bidrag til film- og TV-kulturen.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet består av forelesninger, seminarer med studentframlegg, individuelle skriftlige innleveringer og ekskursjon til en internasjonal filmfestival. Det lages et alternativt opplegg til studentene som ikke har anledning til å reise til festivalen.

Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges

  • Tre individuelle skriftlige arbeid
  • To gruppearbeid med seminarpresentasjon
  • Deler av undervisningen er obligatorisk

Eksamen

Emnet består av to deler:

  • En skriftlig hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen (justerer den skriftlige karakteren)

Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer A-F.