Language: NOR | ENG
2019/2020

INT1001/1 Internasjonal politisk økonomi

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskaper:

Kandidaten

  • har kunnskap om hvordan europeiske og globale markeder fungerer.
  • har kunnskap om sentrale politiske konfliktlinjer i internasjonal økonomi.
  • har kunnskap om handelsteori, handelspolitikk, valutakursteori og internasjonal makroøkonomi.
  • har kunnskap om internasjonale økonomiske strukturer og ulike teoretiske perspektiv i internasjonal politisk økonomi.
  • kjenner til sentrale internasjonale institusjoner i politisk økonomi og deres funksjon
  • kan beskrive de økonomiske og politiske integrasjonsprosesser som omgir nasjonalstatene.
  • har kunnskap om nasjonal handlefrihet i den europeiske og globale økonomien.

Ferdigheter:

Kandidaten

  • har evne til å vurdere betydningen av økonomiske og politiske integrasjonsprosesser for utformingen av statlig politikk, for makt og suverenitet i internasjonal politikk
  • kan analysere årsaksforhold i internasjonal politisk økonomi.

Generell kompetanse:

Kandidaten

  • kan gjøre rede for sammenhengen mellom økonomi og politikk i internasjonale relasjoner og gjøre rede for dette i skriftlig arbeide
  • kan kritisk vurdere nasjonalstatens endrede handlingsbetingelser i lys av politiske og økonomiske integrasjonsprosesser

Innhold

Emnet gir en innføring i noen av de viktigste utviklingstrekk i moderne politisk økonomi siden det 18. århundre. Emnet tar sikte på å vise hvordan den økonomiske utviklingen alltid befinner seg i et felt av historiske og politiske konfliktlinjer og at sammenhengen mellom disse ofte er en vesentlig bakgrunn for å forstå økonomiske og politiske utfordringer i samtiden.

Emnet gir en innføring i forståelse av hvordan europeiske og globale markeder fungerer og sentrale ideer om forholdet mellom stat og marked. Hvilke økonomiske interesser har historisk ligget under statlige ulikheter eller konflikter? Hvordan har global økonomisk integrasjon påvirket nasjonal handlefrihet? Hvordan oppstår kriser i internasjonal økonomi og hvilke politiske virkemidler er tilgjengelig for å styre utviklingen? Hva er de sentrale internasjonale institusjonene som er bygd opp for å skape orden i den internasjonale økonomi?

I emnet gis en innføring i handelsteori, handelspolitikk, valutakursteori og økonomiske modeller for produksjon og industriutvikling. Dette er grunnlag for å forstå utviklingen av internasjonal økonomisk integrasjon og hvordan denne har virket inn på nasjonal handlefrihet. Videre vektlegges institusjoner som har vokst fram og preger samarbeid mellom land i internasjonal økonomi.

I tiden etter den andre verdenskrig er særlig Den europeiske union (EU), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Det internasjonale pengefondet (IMF) viktig. Emnet behandler framveksten av disse institusjonene i det tjuende århundre, deres sentrale styringsmekanismer og status i dag drøftes.

Velferd er blant de viktigste oppgavene i en nasjonal økonomi, og denne påvirkes av internasjonale økonomiske forhold. Emnet belyser velferdsstatsteori og hvordan stater har ulike måter å organisere velferd på. Parallelt med velferdsstatens utvikling i det tjuende århundre har globalisering satt nasjonalstaters handlingsrom på prøve. Det legges vekt på å forstå og forklare utviklingen av økonomiske og finansielle kriser i et historisk perspektiv.

Internasjonal politisk økonomi er preget av sammensatte årsaksforhold. I dette emnet kombineres økonomiske og statsvitenskapelige analyser. Dette bidrar til å lære studenter å kritisk vurdere ulike årsaksforhold som er av betydning for økonomiske og politiske fordelinger og interessemotsetninger i samfunnet og virker inn på politiske valg.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformen er forelesninger, seminar og selvstudium. Arbeid med gruppeoppgave øver faglig forståelse og skriftlig framstillingsemne. Det gis veiledning underveis og tilbakemelding i etterkant av arbeidskravet.

Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges

  • Obligatorisk frammøte på tre av fem seminarer, hvor muntlig presentasjon på seminar inngår som et krav
  • Innlevering av skriftlig oppgave, hvor oppgaven er knyttet til seminarene

Eksamen

5 timers skoleeksamen