Banebrytende forskning på bygde-Norge

Med godt over 40 millioner forskningskroner skal Høgskolen i Innlandet se på regional utvikling i småbyer.

Det vi snakker om er forskningsprosjektet REDINN – eller for de som ikke liker forkortelser: Regional dynamics and innovation capabilities in non-metropolitan contexts.

Fortsatt litt uklart?

– Dette prosjektet skal ta for seg et kunnskapshull i innovasjonsforskningen – nemlig småbyenes rolle, sier prosjektleder for hele sulamitten, Atle Hauge, professor på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

Et fireårig løp som formelt startet ved nyttår, og som er i full gang.

– Hvis vi skal være litt tabloid så har innovasjonsforskning enten handlet om hvor fantastisk det går i de store byene og verdensmetropolene, eller hvor håpløst det er på bygda. Veldig lite har tatt for seg der flest folk bor, nemlig de byene midt imellom. Det skal vi gjøre, forteller Hauge.

God hjelp utenfra

Forskningsprosjektet skal altså se på regional utvikling utenfor storbyregioner basert på erkjennelsen av at innovasjon og entreprenørskap er avgjørende for økonomisk vekst og utvikling.

Først og fremst vil prosjektet søke å bidra med svar på Innlandets store utfordringer knyttet til næringsutvikling og fornying.

Dette hadde ikke kommet i stand uten en stor bedrift med økonomiske muskler og vilje til å satse.

Portrettbilde av Atle Hauge
Professor Atle Hauge leder arbeidet med REDINN - et stort forskningsprosjekt om Innlandets utfordringer når det gjelder blant annet næringsutvikling og innovasjon.

Sparebankstiftelsen er en veldig god venn av høgskolen. De var tidlig på banen for å høre om de kunne hjelpe til. De lurte på hva vi kunne få til hvis de stilte med midler, forteller Hauge.

Og da planene ble konkretisert og prosjektet ble designet ferdig, kom det penger.

– Vi har fått 25 millioner fra Sparebankstiftelsen. Høgskolen har nesten klart å matche dette, så nå har vi et totalbudsjett på nærmere 45 millioner kroner.

Konsekvenser innvortes og utvortes

Så langt har prosjektet hatt fokus på å bygge opp teamet som skal jobbe med dette.

Og rekrutteringen har gått strålende.

– Vi har nå fire professor II-stillinger, en førsteamanuensis, to på postdok, foreløpig tre stipendiater, men to nye er på vei inn, i tillegg til at vi har tre masteroppgaver på gang, sier prosjektlederen.

Og at dette er attraktivt har Hauge merket.

–Noen av de vi har fått inn i teamet har valgt oss fremfor andre, anerkjente forskningsmiljøer.

Det har allerede blitt produsert papers, men etter hvert skal det de gjør merkes både innad og utad. Hauge håper arbeidet og forskningen vil få positive konsekvenser både for høgskolen, innovasjonsmiljøet på fakultetet og for samfunnet ellers.

– Med dette budsjettet tror jeg vi på høgskolen har en mulighet til å bli et av de ledende miljøene i landet, og da også internasjonalt, på akkurat dette her. Samtidig skal vi klare å formidle dette på en måte som både er nyttig og forståelig for de som skal bruke det, sier Atle Hauge.

Fire arbeidspakker

For å få til denne forskningen er teamet avhengig av å komme i kontakt med dem de skal forske på – nemlig økonomien i Innlandet, både den private og offentlige.

– Vi vil gjerne høre fra dem så det er bare å melde seg!

REDINN-prosjektet har som mange andre forskningsprosjekt lagt opp til såkalte arbeidspakker som det skal jobbes med parallelt de neste årene: 

Hauge er meget klar når han snakker om hva det arbeidet de står foran nå skal gi innovasjonsmiljøet i fremtiden.

– Vi skal være et spennende og interessant sted som flinke folk har lyst til å komme til for å jobbe eller samarbeide med. Får vi til det etter disse fire årene er jeg veldig fornøyd!

Av Ole Martin Ringlund
Publisert 20. aug. 2021 15:12 - Sist endret 27. aug. 2021 11:07